On the dole
sept 21st, 2007 by admin
Da var morroa over gitt. Leverte min rapport om potensialet for småskala irrigasjon til arbeidsgiveren min GTZ i går. Jeg håper at jeg får litt mer å gjøre i GTZ etterhvert. Jeg tror mulighetene er der, men det kommer jo ofte an på penger til prosjekter og litt flax. Nå er det uansett tilbake til livet på terrassen for denne gang. Kan ikke annet enn synes synd på meg. Hva skal jeg gjøre i dag? Dra til byen og shoppe? Ligge i hengekøyen og lese bok? Eller kanskje oppdatere hjemmesiden? Satser på det siste i dag. Har sittet og lastet, kopiert, lagret, overført og slettet bilder i dag. Slikt tar tid. Og så har jeg skrevet et nytt innlegg til bloggen.
Nå er det snart lunch. Jeg skal sykle og hente Tove på kontoret om en halv time. Så er det hjem for å spise pizza-rester fra i går. Vi hadde 10 stk på pils og pizza i går kveld, arbeidskolleger av Tove. Det var trivelig, og heldigvis ble det en pizza igjen. Vår hushjelp Moulda er en ekspert på å lage god pizza, så det spiser vi støtt og stadig. Og så er det innmari greit når vi får besøk, da er middagen ferdig når vi kommer hjem. Så vi lider vi ingen nød her i landet, hva gjelder ernæring. Vi har en kost bestående av masse frukt og grønt.
- Frokost begynner kl 0720, med kaffe/te, nylaget grovbrød, nylaget pineapple and banana smoothie, og kanskje litt youhurt og muesli.
- Lunch er enten pasta m grønnsaker, rester eller brød eller chapati.
- Middag er enda mer grønnsaker, og ris/potet/pasta alt ettersom.
Fisk og kjøtt spiser vi hver gang vi er ute, noe som skjer stort sett etpar ganger i uka.
Og så har de god pils her, Nile Special, som alltid er kald i kjøleskapet mitt. Og vi får tak i vin til tove også.
Ellers stryker hushjelpen til og med sokkene mine, og vasker hus og kjøkken daglig. Det er et skikkelig ork på søndagene når vi må vaske en tallerken eller to fra oppvasken som venter på vaskedama til mandag. Gartneren luker i bedene og fixer sykkelen min, og vakta åpner porten. For ett liv!! Blir ikke bare bare å komme hjem tror jeg. Begge to kommer til å ligge på sofaen og vente på at den andre tar oppvasken. Tove fikk forresten et skikkelig ”toilltak” her forrige helg, og begynte å vaske gulvet. Sa det var moro. Men det varte ikke lenge.
Håper dere liker å følge med på livet vårt her nede. Det er herlig å skrive i bloggen, det er som en dagbok for oss. Unnskyld at det ikke er daglige oppdateringer, men det begrenser seg litt hvor mye som kan skrives. Og så får jeg bare beklage at det ikke legges ut flere bilder, men det tar så utroooolig lang tid å laste opp. Jeg skal prøve litt til i dag, vi får se om det går.
Den 23.06.07 dro jeg på ”hovedkontoret” til Uganda TeleCom UTC (kontoret er en container nedi byen her). De har ingenting i sjappa annet enn to gamle hustelefoner, en tom reklame/brosjyre holder, og en dame bak disken. Internetten funker slik at man kjøper en type hustelefon (som er trådløs modem), og så må en ha en datakabel fra telefonen til PC’en. Greit nok. De hadde dessverre ikke noen datakabler igjen. Sorry sorry. Kommer snart. OK, jeg kommer innom senere og hører da. Etter å ha vært innom hver fredag i noen uker, ber jeg dem om å ringe meg når de får inn kabelen. Hørte ingenting på lenge, så jeg glemte hele greia. Så blir vi vekt opp en lørdagsmorgen, av UTC dama som fornøyd proklamerer at: ”ja nå er datakabelen kommet!!”
Topp sier jeg, kommer på mandag.
Mandag formiddag i containeren: hmm. Skal vi se. Sjefen er ikke tilstede, han har nøkkelen til der datakablene er, så jeg kan dessverre ikke få internett i dag. Men det er bare å komme igjen senere.
Tirsdag formiddag i containeren: hmmm. Skal vi se. Det er dessverre ingen telefoner igjen. Den siste ble solgt i går. Sorry sorry. Du må vente til vi får inn flere telefoner.
Så nå har de mange datakabler, men ingen telefoner. Tror innkjøperen trenger litt basic logistikkundervisning. Nå sitter jeg med mobilen foran meg og venter på at de skal ringe. Det er 6 uker siden de sa at telefonen kommer snart. Så jeg bruker internettcafe istedenfor jeg. Det skal ikke være lett!
Etter masse regn de siste ukene (dere har vel sett på nyhetene om flommene i Uganda), så har det vært fint vær de siste tre dagene. Vi er ikke påvirket av flom her oppe i høyden (Arua er 1200 moh). Det er deilig med godvær, det er utrolig hvor det hjelper på humøret også. deilig å stå opp, åpne døren ut til terrassen, og myse mot sola! Men president Museveni har proklamert flomområdene i øst for nasjonale katastrofeområder. Så det er mange som lider andre steder i landet, dessverre. Avisskribentene i den gode uavhengige avisa ”Daily Monitor” er ikke helt fornøyd med kriseberedskapen og oppfølgingen fra regjeringen som seg hør og bør.
Felix liker godt å ligge i fanget mitt når jeg sitter og jobber på pc’en. Etter noen aktive runder på gulvet jaktende på en av lekene han har, er det deilig å sove en blund i fanget til matfar. Nå hadde jeg tenkt meg til byen på internettcafe for å poste denne bloggen, men jeg må nok sitte en stund og vente til han våkner opp. Eller ikke.
Håper dere alle har det fint der hjemme. Tove og Jonas koser seg i hvert fall videre i Uganda!