Tove og Jonas i Uganda

Hei alle der hjemme

I dag er første søndag i advent. Julekalenderen er åpnet, men ellers er det lite som minner om jul og førjulstemning.. Vi har vært ute og ordnet rosebuskene nå før lunch og har blitt litt solbrente på ryggen. Til tross for flott vær savner vi mandariner, adventsstake, snø, adventste, slaps, julesanger på radioen og pynt i gatene. Vi har lenge tenkt på hvordan det skal bli med jul her i Arua, og har konkludert med at det er like greit å gjøre noe helt annerledes enn å prøve å kopiere det man vanligvis gjør og spiser. Vi har derfor bestemt oss for å dra på fjelltur til Mount Elgon. Det er verdens største frittstående vulkan (i omkrets ved foten), og det åttende høyeste fjellet i Afrika med sine 4321 meter. Det ser helt fantastisk ut på bilder. Vi har bestilt og avtalt guide, porter og utstyr og begynner oppturen lørdag 22. desember. Vi er usikre på om det blir en 3 eller 4 dagers tur, det kommer litt an på form og føre. Det er veldig bratt så det blir uansett en tøff tur, siden vi begynner på 1200 m. Vi gleder oss masse til rødvin i teltet på juleaften, men det blir trist å dra fra Felix.

Vi får besøk av nesten hele Jessen Ruud klanen til nyttårsfeiring og 3 uker etter, så nå har vi endelig fått et spark i rumpa til å ordne alt i huset vi skulle ha ordnet i 6 måneder. Det tar jammen meg tid å få det slik man vil. Det er veldig lite shoppingmuligheter her i Arua, og vi er ikke så veldig ofte i Kampala, så veggene er fortsatt hvite og huset tomt for det stæsjet som forvandler et hus til et hjem. Vi var veldig flinke i går og fant noen flotte Congolesiske og Sudanske antikviteter, blant annet en svær 80 år gammel maske brukt til djevelutryddelse, og en 110 år gammel trompet formet som en kvinne. Trompeten skal visstnok være brukt til fødselsritualer. Vi gleder oss veldig til besøk, og har masse spennende planer.

Vi dro til Nairobi og Mombasa for et to uker siden. Tove skulle på kurs i Nairobi mens Jonas skulle shoppe, og så skulle vi kose i Mombasa. Nairobi var fint nok, men Mombasa var bare herlig. Vi bodde på en fantastisk Resort, helt nede ved det Indiske hav. Det var lavsesong, så vi følte oss nesten alene på det store hotellet. Resorten minte Tove litt for mye på Dirty Dancing hotellet for de som husker det, med litt for ivrige ansatte som skulle ha deg med på alt mulig moro saker og ting. Men det er tross alt delig med et slikt sted når man ikke er ute etter å oppleve området. Vårt mål var sol, sjø, strender, god mat og kos og det fikk vi oppfylt. Vi trente hver dag(squash og styrketrening), spiste sunt og sov mye så etter oppholdet var batteriene oppladet.

En kompis skulle bo i huset vårt imens vi var borte, og ta vare på Felix. Dette fungerte dessverre veldig dårlig. Felix er veldig usikker på ukjente mennesker så han løp ut og forsvant. Han var fremdeles borte da vi kom hjem, og leting i nabolaget var resultatløs. Det 5 dagers overskuddet fra Mombasa forsvant som dugg for solen og kvelden endte i tårer. Felix-gutten han kom heldigvis tilbake dagen etter vi kom hjem, skitten og full av flått/ticks. Han var supertynn og hadde fått skikkelig bank. Han er fremdeles noe redusert, men begynner å ligne sitt gamle jeg, med kosing og biting. Han har dessuten utviklet en noe sær uvane med å klatre opp i myggnettingen og legge seg til å sove. Vi ble litt overrasket for å si det mildt første gangen vi så katten vår sveve over ansiktene våre. Vi har innsett at det er helt utenkelig å dra fra han, så han blir nok med i kofferten når jeg drar hjem.